Kinas rariteter og andre ripsbusker

De tre detektivene har nå funnet sitt tilholdssted, sin base og sitt kontor ved Mandarin Garden Hotel i Nanjing, og her har vi det som plommen i soya-egget. De 236 trappetrinnene som bestiges hver dag er intet annet en pølsevev og dumplings i forhold til alt denne trioen må gjennom hver dag. Gåten Nanjing er enda et uløst mysterie.

En hverdag i Nanjing:
Frokost begynner kl 08:00. Fordi jeg er en førpusser (det vil si en som ikke takler å gå ut av badet uten å ha pusset tennene, selvom det er før frokost) er jeg nede i frokosthallen frem til det er på tide å gå til skolen kl 09:00. På denne tiden har jeg rukket å spise med flesteparten av klassens medlemmer, og enda fler kinesere. De er tross alt 1/5 av jordas befolkning!
Skoledagen starter med oppvarming av alle kroppens ledd og sener. Vi vrir, bøyer, manipulerer pinner, øver på vår point fix og prøver å kommunisere med kinesere som ikke kan engelsk. I tillegg til å snakke litt kinesisk, norsk og engelsk, har vi også en fransk lærer med oss som gjerne slenger på noen franske aksenter hist og her, og aller hels noen franske ord.
Vi er nå en språkforvirret gjeng hvilket oppleves bu hao, ne bien pas, not good og ikke bra!
Lunchen ankommer ettehvert, og vi tar oss en tur til en av de kjempehyggelige bodene langs gatene og smugene rundt omkring. Her kan man nyte kyllingvinge på pinne, pannekake med soya, tang og salat, nybakte brød, oppskåret frukt, nudler, suppe og selvfølgelig dumplings til den ringe pris av mellom 0.5 og 5 yuen. 5 kroner/yuen gjør deg stappmett!!!

Den delichious-e maten:
Denne billige maten er fantastisk (obs! Ikke se ned på gulvet), eller som kineserene sier; delichious chinese food!
Ved hvert et hjørne, og hver en gate finnes det små matboder som tilbereder delichious-e ting. Den mest kjente maten, og den maten kineserene ofte vil tilby deg er duplings/dim sum. Disse delichious-e bollene med fyll lages enten med risdeig eller risnudler og fylles med forskjellig delichious fyll. Alt fra tofu til kjøtt, sterkt og mildt, tang og karri. You name it!
Tofu er en del av kineserenes delichious-e mat. Den brukes i mange delichious-e supper, og er ikke bare en vegetarting. Alle spiser tofu. Den er så godt brukt at den til og eg har fått en ny plass i språket, utenfor matens betydning. Sier man «Eat my tofu» betyr det å ta utnyttelse av noen (seksuelt). Også godt å vite.

Vær obs på at om du bestiller fisk eller kyllig, er det stor fare for at du får med alt av hode, bein, øyne og klør.
Vil du nerme deg noe norskt kan du gå til boden som selger delichious-e pannekaker. Men vær obs! Det er ikke syltetøy du får på! Denne pannekaka fylles med syltede grønnsaker, tang, soyasaus, salat, chilisaus, koriander og vårløk, før den pakkes sammen til nytelse.
Delichious!
I kina spiser de hund. Ja de gjør det! Rett over veien for hotellet kan man bestille enten hundesalat, eller hundegryte. Så? Hva skal det være?

Til dessert anbefales den delichiouse rød-bønne isen. En søt is som gir deg god samvittihet, fordi den er laget av bønner.
All mat spises med pinner – selv suppe!
Look forvard to you delichious chinese food!

Trening i Kina:
For å kunne spise all denne maten, må man holde seg i form ved å trene. Skolen har et treningssenter som kan tilby det meste. Her kan du blant annet trene i sal, boksing, svømming, tea kwon do, dans og tennis. For å gjøre noe av dette må man henvende seg i skranken og kjøpe billetter. Vil du løpe på løpebånd er det en egen billett, og du må henvende deg til mannen som holder styr på køen. Apparatene er ikke særlig gode, men kinesere sliter ikke ut sånne ting så fort. De setter seg ved et apparat. Tar kanskje så mange som 5 gjentagleser, og sier seg sa ferdig. Ikke mange body buildere å se her nei!
Grunnen til de få gjentagelsene er nok frykten for å svette. Kinesere har nemlig ikke egt treningstøy, men trener i sinde daglige klær. Eksempler på dette er olabukser, skjorter, cordbukser, vester o.s.v.
Jentene sitter gjerne på en treningssykkel i sine bling-gensere, olabukser og med vesken pent hengende på styret. Mobilen med alt dill-dallet en mobil kan ha, ligger på kilometertelleren.
Dette gjelder bare de lave jentene. Unntakene av den kinesiske befolkningen, altså høye jenter, har laget sitt eget samfunn på rommet for vektløfting. Her står de som ruver over alle andre, i faktisk trenigstøy, og løfter vekter som barra det!
Power to the tall people!
Er du ikke en høy jente, eller liker du ikke å være i treningsstudio, men heller gå en tur kan man gjøre som mange kinesere gjør. De går tur rundt og rundt på løpebanen. De er heller ikke ikledd treningstøy, men tusler rundt og rundt på denne banen. Som de romantikerene kineserene er, er det veldig bra at disse banene eksisterer, for det er en perfekt, romantisk gåtur for et par. Da går de hånd i hånd, rundt og rundt, og når de føler for det gåt de inn på gresset og kysser litt. Så går de rundt og rundt igjen.
Lenge leve norsk, grønn skog!

Sykle i Kina:
There are 10 milloion bicycles in Beijing, og antagligvis ikke færre i Nanjing. Til gjengjeld for at det er mange sykler, som skaper mer kaos i dette sammensuriumet av biler, mopeder og silent death's, så er mange av syklene driiiiita kule! Jeg har selv gått til innkjøp av en sykkel, og den er veldig piao liang. Orange, lavt baggasjebrett, sammenleggbar og ikke minst blomsterformede pedaler! Jeg er så lykkelig!
Tidligere har jeg fortalt om trafikken. Som syklist har du den goden at du kan tillate deg selv å kalle deg bil, og dermed sykle på deres grønne lys, eller du kan kalle deg fotgjenger, og kjøre på deres grønne lys. Alle burde sykle i Kina!
Siden reglene for flere på en sykkel, eller en moped er uklare og mer eller mindre ueksisterende, er det store muligheter for å dra på fellestur med bare en sykkel. Siden baggasjebrettene er så lave, kan personen bak stå. Dette sparer en for såre rumpeballer og slitne ben.
Kjære Lonely Planet. Sykling i Kina bør nevnes som en anbefaling.

Kino i Kina:
Selv om man ikke kan hverken tale- eller skriftspråket i Kina, er det ingen problem å gå på kino. Dag, Christopher og jeg tok turen på kino, og oppdaget hviken glede det kan bringe – uansett språk. Filmen var en komedie med navn «Crazy Rider». Et innviklingsdrama uten like! Her møter vi mange partes som til slutt samles sammen til samme punkt. Slapstick er ingen dårlig taktikk for å nå et kommunikasjonsløst publikum. Dette gjorde filmen morsom, og var det en morsom replikk, kunne du le av at alle andre rundt deg ler, og at du selv ikke skjønner noen ting. Det er en underholdningsverdi i alt!
Skulle du være uheldig å treffe på en dårlig film kan du heller prøve å lære deg kinesisk, enten ved å følge med på filmen, eller lytte til naboens telefonsamtale. Kinesere skrur aldri av telefonen sin, og de tar den alltid når den ringer!
Skulle alt ved kinoen bare være dritt, kan du glede deg selv i spillearkaden! Her er det mange spill for enhver smak, og man kan vinne premier og bamser til kjæresten sin (kinesere synes det er veldig romantisk...)
Så hvor er kinoene? Man kan jo ikke se de fra gata! Det er fordi de er ggemt inne i kjøpesentere, ofte i 7 etasje e.l.
God kino-fornøyelse!

Skjønnhet i Kina:
De mannlige fuglene i Kina er de vakreste fugler, med nydelige farger og flotte mønstre. Dette er nok for å kompenserer for de kinesiske guttene, som ikke kan si seg så vakre...desverre.
Det er kanskje den kinesiske 90-tallsstilen (gjerne høyhalsede gensere!), og de uhygieniske tennene som gjør mye av jobben, men også det at de oppfører seg veldig rart. Enten er de veldig på, eller så er de så sjenerte som 4 år gamle barn som ser nissen.
Tennene gjelder også for den feminine delen av kinas befolkning. De er gule, fulle av rariteter og er kastet inn i munnene deres. Men selv om disse tennene ser ut som en slagmark, kan jenta være den vakreste i verden! Tenner har nemlig ingenting med skjønnhet å gjøre. De er bare et praktisk redskap.
Siden tennene ikke blinger, er kinesiske jenter glad i å ha på klær og hårspenner som blinger veldig!
Paljetter, bling-bling, glitter og diamanter – her er det bare å kjøre på!

Å få varmt vann:
Selv om water er prescious, er det for kinesiske studenter en stor prossess å få tak i varmt vann. Vannkokere er ikke tillatt på internatene, så alle må gå til anskaffelse av en termos. Disse termosene bærer eierens navn og settes på morgenen utenfor internatet. Her kokes det vann som fylles på termosene, så du kan ta den med hjem etter skolen. Tungvint, ja. Men også dekorativt! I en ellers ganske grå skolegård lyser disse termosene opp og pynter på tilværesen. I følge sikre kilder blir det også sagt at termoskvartalet er det beste sjekkestedet!

Massasjene:
Etter en lang dag med masse jobb er det godt å kunne slappe av og få en massasje til den ringe pris av 60-80 yuen. Å være født blind i Kina er ingen problem i det hele tatt! Da blir man jo bare massør! Disse blinde mennene og damene styrer tiden ved å ha en flott elektrisk duppeditt som sier ifra når det har gått så-og-så lang tid, og når timen er over.
De gnir og gnukker på alle mulige punkter – og det oppleves alt fra fantastisk deilig, til helt jævlig og vondt!
Skulle smerten bli for stor, kan man rope «ting! Tong!» (stopp! Vondt!), også gjør de det.
Gjør man ikke dette kan man ende opp som meg etter en massasje, som egentlig opplevdes deilig men som utviklet seg dagen etter til å føles som et svæææært blåmerke over hele ryggen. Det gikk tre dager før jeg kunne lene meg til stolryggen.
Dette massasjesenteret tilbyr også pedikyr til 15 yuen. Dette er egentlig dyrt, for pedikyren består av å få klipt neglene. Og det er det.
Det er nok best å holde seg til massasjen.

Lynkurs i Kinesisk:
Ord som er gode å kunne, og som gir en det en trenger.
Ni hao – hei
tsjetsje – takk
bao tsje – nei takk
Bujo tsje – ingen årsak
mejo – ingen/uten
tseitien – hadet
due – ja
hadde – ok
pidjåo – øl
shjue – vann
ii – 1
ar – 2
san – 3
sø – 4
wåå - 5
lio – 6
tsjii – 7
ba – 8
djåo – 9
shrr – 10
swan lø – glem det
piao lian g – vakker/pen
niggah – that
tsjiggah – this
ting – stopp

Kinesiske telefonnummer:
er lange som kontonummere, og er umulige å huske. Goden ved disse lange nummerene er at siden du ikke husker det, kan du heller ikke dele det ut på byen.
Det er nok derfor...
Istedefor summetone når man venter på svar fra den du ringer, får man høre en hyggelig vente/pause/heismusikk frem til telefonen blir besvart.

Kinesisk hygiene:
I Kina er de faktisk veldig opptatt av egen kropp. Det er nemlig slik at alle ulumskheter skal ut av kroppen. Resultatet av dette er harking, spytting, snørring, raping og prumping – når du vil, hvor du vil og med hvem du vil.
Denne harkingen og spyttingen er veldig høylytt, og ved lyden kan man si seg sikker på at alt fra levvra kommer ut, og at kroppen er renset etter en slik runde.
Man skvetter godt når man får en gugge rett ved siden av seg.
Denne hygienen speiler seg ikke etter norske standarer på resauranter og spiseboder. Siden kroppen skal være ren, er det helt greit at gulvet ikke er det, så spytteklysene kan med glede treffe bakken hvor maten lages, og blande seg med alle matrester, møkk og mistede ting som ligger på gulvet.
Riktig nok høres dette grusomt ut, men faktum er jo at det som ligger på gulvet, skal jo ikke opp igjen, så det er faktisk ganske hygienisk afterall!
Mine standarer har sunket betraktelig, og ved det får man mye digg og billig mat!

Kinesiske bil og scooteralarmer:
For å være helt på den sikre siden har ikke kinesiske bilalarmer bare en lyd, men alle lyder som en bilalarm kan tenke seg å få plass til. I tillegg til de kjente kjære vi har i Norge, kan vi også finne andre nyskapende og spennende lyder. Norge kan lett få utvidet sitt alarm-marked.
Disse høylytte og, man kan si støyende, alarmene utløses gjerne av ingenting. Det holder med en liten spasertur forbi, så har du dansemusikk en kilometer fremover.

Om vi nærmer oss løsningen på gåten Nanjing gjenstår å se, men alle disse brikkene er et skritt nærmere et svar.
Selv et lite riskorn kan velte et stort lass!